det vandrer over deg som en etterutsagt tanke; for du kan ikke gjenta det for deg selv med det samme tonefallet eller la det drysse ned tinningene, smøre halsen med vindustrekk, slippe takta i brystkasseduvinga når du går noen hissige meter eller la det sildre ut gjennom håndledda dine hvor genseren er for kort og fingra blir kalde av ropet. du må vente på henne. du må vente på henne.