beklager geir

overleppa spenner seg over fortenna i en rødnuppet, nyhøvla snusbue og hopper over i et smalt kratt av skjeggvekst, nesten sånn som de tøffe kara har; jeg tror at hvis de dytter haka litt frem, skyter de ut hakehåra som bittesmå hannkatter gjør når de freser eller gjør kur, men her er det permanent - det kunne lignet en liten bro av frostlagt mose også. jeg tror han er litt under førti. øynene hans er babysmå - og han retter dem mot forsamlingen mens han knegger når han tror han har sagt noe morsomt.

veiskilt, samhandling og forbudt fester seg bakerst i grunnkurspapirene fordi jeg vil være flittig - ikke utfokusere på noe annet som jeg ofte gjør. det går bra en stund, jeg ler litt av søte sekstenåringer med sine sporadiske tendenser til å glimte med noe ganske smart mellom alt det som blir morsomt for en som har vært seksten år selv. men mellom regelen om 1001, 1002 og 1003 klarer ikke holde meg fra det. jeg liker menn. menn som kler sin alder - og de kan godt være mye eldre enn meg. men ikke geir; buksa i wollawollastil glir stadig ned langs noe jeg mistenker er ett sett spinkle, kanskje rødhåra mannebein og avslører en blåmønstret boxershorts og etterlater et ekkelt mellomrom mellom jeanslinning og boxershortsstrikk. det får meg til å tenke på sult og jeg skulle ønske beltet holdt buksa oppe istedenfor å la den krølle seg nederst ved streetskoa; sånne med blå adidasstriper på. og det vil bli helt umulig for meg å glemme den røde t-skjorta med et eller annet kult sitat på - fargen som oser kreativitet, dyriske tendenser, eksplosiv hjertevarme, noe okkult - har ikke smitta over på geir eller den hvite hettegenseren hans, det gir ikke engang gjenskinn i de brune raybanbrillene han har planta på toppen av hodet.

jeg ble litt skeptisk til dere da jeg ringte og aldri fikk svar
jeg prøvde å ringe flere ganger, ga dere navn og adresse på mail uten å få tilbakemelding

geir knegger taster på touchtelefonen sin.

beklager geir.