sab-i-dag

I dag har jeg skikkelig vondt i fingeren ved siden av lillefingeren på høyre hånd, også kjøpte jeg meg hvite bukseseler og perverse Bob Dylanbriller i dag - ikke at det har noen direkte sammenheng, det er bare vondt og godt mot hverandre. Ergo; de største dramatiske svingningene finner ikke sted i livet mitt akkurat nå, derfor må jeg banke opp noen for/imot og kontrastkurver bare for å ikke dø i mine egne bekymringer over hvorfor jeg aldri skal komme meg skikkelig ovenpå; den siste uka har jeg nemlig vært plutseligsvimmel og mistet all kontakt med konsentrasjon og fokus, til og med svaia litt om det har tatt meg skikkelig (svimmelheten altså) og det har vært riktig så ubehagelig. 

Morgenene bruker jeg på å føle meg som dagenderpå i tillegg til halsbetent - som om jeg sover med rumpa bar etter uante mengder whiskyrike glass? Aldri, har jeg tenkt. Men det er nesten så jeg vil feste et kamera over senga bare for å dobbeltsjekke at ikke naboen får innsyn gjennom de gjennomtrekksåpne persiennene. Tenk om .. Også har det seg slik da, at jeg har fått beskjed om at kroppen min ser omtrent slik ut når det kommer til motstandsdyktighet; ------------ (ja, dette er den synlige lyden av en flatline) og da er det kanskje ikke så rart. Tålmodighet. Selvpleie. o stress. Ta det med ro. Husk. Det. Leger sier mange selvsagte ting. Hadde han kanskje fortalt meg at jeg hadde cøliaki ca 1 år før tida hadde jeg kanskje sluppet dette. For de som ikke helt vet hva cøliaki er anbefaler jeg dere å ta en tur på en Ultrabutikk, der finner dere ølmerket "Glutaner". Om dere lukker øynene og smaker på ordet glutaner samtidig som dere prøver å forestille dere hvordan en glutaner kan se ut har dere svaret; det er like kjipt som det høres/ser ut. Men det er kun fordi det har angrepet kroppen såpass at jeg er på flatlinenivå akkurat nå. Jeg skal passe på å gi Glutanere et søtt og tilfreds fjes en dag. En dag.

Har forresten ikke vært aller verst i dag; bortsett fra brillekjøp og fingersmerte har jeg møtt min fetter i Drammenby som spanderte spansk omelett og søte kirsebær som vi kastet stilker og kjernene til i baklengsbevegelser og inn i busker som antageligvis ikke traff bare én forbipasserende. Og jeg har fått tildelt hybel på Breiås i Bø (dermed slipper jeg upålitelige huseiere) 12,5 kvm og WC/kjøkken deles med en annen. Jeg håper den "annen" er en gjennomsiktig og/eller ekstremt ryddig person. 

Det går også opp for meg nå at jeg har vært ekstremt materialistisk i dag. Jeg har jo faktisk handla et par ting eller tre. På salgt. Så nå brenner det på innerlomma (altså kontoen) - det står faktisk stikkflammer ut av tall som enda ikke har blitt glødende røde og jeg tenkerogtenkerogtenker på at de burde brukes fornuftig nå, nå - som jeg fikk min siste lønning på kanskje et år, og at det sikkert ville lønne seg å ha det bekymringsfritt hele sommeren. Men så synes jeg at jeg har vært så flink. Vil begynne med omrisset. Bare få det gjort. Kjenne nåla prikke inn no' evig på huden min. Fordi jeg har lovet meg selv at med fremgang skal det bli fugl. Hadde jo satt meg noen mål, men snill som jeg er mot meg selv - overtalte jeg meg selv til å tro at det ikke nødvendigvis er et godkjent manus som må til; bare det å ha kommet seg over kneika 2009 og begynnelsen av dette året som fortsatt skal sitte i kroppen og hvertfall et år fremover. 

jeg kommer ikke til å gjøre det selvsagt nå, selv om jeg aldri så mye vil. men tanken om at jeg kunne ha gjort det selv om jeg ikke kunne ha gjort det er ganske så besnærende.

Jeg må gjøre noe som tynger og får meg vekk fra fristelsene. 

Hopper over til Tikkanen og hennes kjærlighetssaga istedenfor.