jeg drømmer om sko.

at jeg går i skobutikker. snakker med skomenn. ber dem finne frem det og det merket fordi det kun er det jeg er ute etter, ikke alt det andre. ikke kvinnesko. joggesko. unisexxx. peker på masse esker. myseleser på etikettene. 8. eller 8,5 om størrelsene er små. de ler alle når jeg sier jeg føler meg som storfot - storebroren til. lillefot. jeg tror jeg vil prøve den og den. og kanskje den. de smiler bak identiske butikkskjorter og blir selgeraktige idet de tar skoeskene i hendene; river opp lokket, snurrer ut skoene, hiver ut innmatpapiret og serverer meg heite, rykende joggesko. men de er enten lysebå eller merkelig form. nesehornsko. jeg blir uenig med dem. de rister på hodet og gliseler og mener at det ikke spiller noen rolle. at de ikke har flere størrelser igjen. sågar at den ene typen går av portolista og jeg kan få den for 99,- (ikke at jeg vet hva det betyr) helvetes stygge. jeg blir forbanna over storfot og smålige selgere. sier sånne ting som "mnææ" "jeg må tenke på det først" og går min vei. kommer ikke tilbake. overalt hvor jeg går er det skobutikker. identiske butikkeskjorter og joggeskokledde alenefedre som gjerne vil prate.


jeg trenger ikke joggesko. jeg kan løpe fort som barføtt.