onsdag 16. juni 2010

barn i gule vester

tunge, grustyggende fotjogg opp bakker med lunger som griper tak neseborene, småstein glir under sålene, får kroppen til å ufrivillig breakdance seg mellom kvist, lyng og hestekuler, inn på stien, av stien, mellom stier. heftige ankelmoves og tåklem mellom røtter. jeg skal opp, jeg skal opp, jeg skal opp. ser ikke en meter foran meg, bare jord, jord og andres sklimerker i de ekleste passasjene, nike, adidas og gummistøvler. det er nesten så jeg trykker trynet ned i skogsstien - kunne jeg ha gjort det skulle jeg ha limt øynene ytterst på skotuppene så de kunne ha peila meg i riktig retning istedenfor å være i lederposisjon for tankeløse digresjoner, primitve spring mellom glattsteiner og falle bort fra simultanevner; løp og se foran deg. sitter de i ansiktet ristes de vekk i eller inn i den ferdigshakede hjernegrøten i ulendt terreng. jeg skal opp, jeg skal opp, jeg skal opp. 

passerer ei rumpetaskedame, nesten beføler henne med armen. opp, en bakketopp, skolebarn? lyslugger, indianerskygger og hiawatahyl, pølser med grillsprekk, flanellkledde gjespetanter, blomsterjenter med rosa topp til tå, grønne plukkerhender, saftkrushav, spikkeknivansvarlig, en utplassert ungdomsskoleelev -fortapt, jeg skal forbi, jeg skal forbi, jeg skal forbi. peser på, svinger armene heftig, opp, over bakketopp, sikksakker mellom skolefnisende jenter og frekke små gutter. grustyggende fotjogg knaser høyere så jeg slipper å høre dem snakke bak den forsvinnende ryggen min, sneier meg i vei, smaker tørt jern og tomatsaus mellom de åpne leppene. ser joggere ut som en breiflabb ville sett ut i stavhoppsvev? jeg skal forbi, jeg skal forbi, barnehagebarn? tør ikke løpe rett på, sakker ned farten, heldigvis - puster jeg ikke som om jeg skulle dø hvert øyeblikk foran en haug med vettskremte barneansikter, hopper lett mellom bittelillene som om de var streker i paradis, jeg smiler til og med. joggersmil. det skumleste i hele verden. mye tenner, oppspilte øyne og  røde, svette kinn rett under som om man var en løpsk kusmapasient. jeg løper forbi og lurer på hvorfor de er ikledd refleksvester og finner svaret før neste bakketopp og beherskede magadrag;


jævelunge pirker meg på rumpa med pinne. 

frekke giftige gulbiller.


løp forbi, løp forbi, løp forbi.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar