alle indere heter singh

Jeg snakker ikke. Jeg kra'er som en førtidspensjonert skabbkråke. I natt var det ille. I dag morges like så. I dag - altså utover, var det ganske usminket sexy å være en eneste stor ulyd men nå - I kveld, har jeg nesten ikke stemme igjen.

Jeg prøvde å fortelle søsteren at det kanskje var like greit at vi ikke bodde i New York og gikk i gater med fallende pianoer, for jeg kunne liksom ikke skreket "watch out!" Hun lo. Etterhvert når hun forstod meg. Men altså, dette med å plutselig bli så hes at det høres ut som man har vært på fylla halve livet har sine fine virkninger;

man blir like sløv som stemmebåndet

det er litt deilig å kjenne det stramme i halsen

folk reagerer med én gang når du tar telefonen

shabby klær får kronen på verket

det tiltrekker oppmerksomhet fra bra mennesker

- for å utbrodere siste punkt; jeg var en megamagnet for rare blikk der jeg kråkesnakket meg inn i en lengre samtale mens jeg ventet på bussen. En synlig slitt mann kommer gående, bøyer ryggen i en forunderlig stor svai mot bakken og myser mot oversikten over bussavgangene mens han har henda i lomma. Plutselig svaier han seg i en like forunderlig bevegelse seg mot klokka mi og sier "faaaan, også nå som jeg hadde kjøpt meg en halvliter!" Jeg spør om han skal ta samme bussen som meg. Ja, sier han, han skal til Engersand. Faaan. "Du får gi den til en du setter pris på da vet du" sier jeg og ler. Han mysesmiler mot meg og sier "Ja! du! det tror jeg at jeg gjør" Han småsprinter til No.1, lener seg over et folkerikt bord og henter en pose som skrangler mistenkelig likt som en pose med ..  

"Øl er godt, men det føltes bra å gi den til kompisen min, han ble glad for'n" Jeg gir ham en tommel opp. For en tommel opp er undervurdert. Mye bedre enn en fuckyoufinger som i disse dager - er sterkt overvurdert. Likevel. Vi begynner å snakke om den sureste bussjåføren vi kjenner. "Han med grått hår og briller, veitu" Historier fra dagliglivet, sånne man deler med vilt fremmede fordi det er så generelt. "Ja, noen får nesten file inn ei klage snart, få'n avsatt" Bussen kommer. Jeg setter meg ned og lurer på om jeg skal skru på iPoden eller om han vil snakke mer. Jeg dveler. Han setter seg ned på andre siden ett sete frem, kikker i min retning og hopper så frem i setet ovenfor mitt. 

Jeg forteller ham at jeg ikke liker å sitte på venstre side i bussen, for der ser man bare biler som kjører forbi. Jeg liker å se på hus eller natur - det er så mye finere. Han sier han liker biler, men bare de gamle, nye biler er så forfina og mektige og de ikke eier sjarm. Jeg er enig. Mini Morris. Boble. Vi ler. Og så snakker vi om hagegnomer og blomster. Det fine ved å ha en båt. Om naboen hans som er inder og at han ikke helt kommer på hva han het. Gautraram? Singh iallefall. Alle indere heter Singh. Indisk te med melk og at de har en katt på deling. En voksen hunnkatt som ser ut som et kattebarn fordi hun er så liten. Men hun får ikke sove i senga hans. Flått er jævlig kvalmt er vi begge to enige om. Han skal kjøpe flåttpinsett i morgen. Jeg spør hva katta heter. Han kaller henne bare "en liten hårete ball" Kaller du henne noe hun er? Kanskje ikke så uvanlig. Jeg foreslår. Janis. Joni. Grace. Bille (as in Holiday) Han spør hva jeg heter før han hopper av bussen. Sabrina.

Vi tar hverandre i hendene når bussen stopper - trykker farvel.

Jeg håper han har en katt som ligner litt på henne;