Ungdommen nå til dags - skulle kommet inn på rommet mitt og tatt del i det ultimate musikkunivers (ref. tittelen) og ikke vært på naborommet og smusset det til med VG-liste-pop-rock som antageligvis, og forhåpentligvis, logger ut fortere enn de som nipper til bananlikør til fest.
.. men egentlig har jeg kommet frem til at visse ting ikke kan deles, som opplevelsen av å trekke inn sjela i et skikkelig magadrag mens Waters' flotte korinner smører den med herlighet før den rekker å spre seg i alle kroppens kroker og ryggen synker sammen og senga blir bløt og jeg bare siger sammen som en sliten, myk sigd mellom bomull og striper og lukker øynene så de kan fortsette å smøre meg litt til, men blir avbrutt fordi Doyle Bramhall skjærer mykt gjennom øregangene med sin røde gitar som en snill motorsag og jeg kjenner til teksten, alle ordene, til og med partiene hvor Waters nesten brekker stemmen over mikrofonen med pannerynkene sine, og jeg tenker at jeg er litt av et talent her jeg ligger og kan alt utenat og synger med helt uhørlig ..
og så er jeg forresten ganske så glad innvendig om dagen også, det gjør det kanskje enda bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar