av og til
har jeg dager
hvor jeg står opp før alarmen ringer
og går ut med tårer i øynene
helt til jeg tror at jeg har kommet
til et ukjent sted
og så finner jeg en utsikt
hvor jeg tar av meg skoene
legger tyngden av meg selv i midten
og tenker meg
ned
så jeg kan kjenne hvordan småsteinene
stikker seg gjennom huden under meg
for å sjekke om jeg drømmer og om jeg egentlig vil våkne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar