Som en ål kommer til syne gjennom muddersløret, siver du gjennom sigarettrøyken og stirrer på meg fra det svarteste i øyet, før du trekker deg tilbake som om du lar meg passere. Men jeg drypper fra øyelokkene, drar tunga over sandkornene i tennene og fyller halsen med vann, stemme og vakuum.
Se på meg da.
Jeg drukner ikke, jeg vinker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar