minne.

du står med pulsvarmerne i hendene. du har glemt hva du egentlig skulle finne i skapet. du fører dem opp til ansiktet; legger dem opp til kinnet, lar garnet kile og klø.

du prøver å huske hvilken anledning disse ble brukt, men du kommer ikke på det. du vet at det ligger flere samlet i en pose et sted et annet skap, og når du nå står ved baderomsskapet og tar i dem som om de fortsatt var i bruk, blir du svimmel; for du husker det som om det var ifjor sommer, at dere pleide å fryse litt om nettene, og at de ble brukte året rundt og pyntet med litt perler så de ikke skulle se så kjedelige ut. de hadde etterhvert alle slags farger og som oftest matchet de med ett eller flere plagg. og du husker at de hele tiden skled ned over hendene slik at du måtte dra dem opp igjen. men du husker ingen anledning for når disse ble brukt. du husker alt annet. garnet lukter ikke lenger hennes håndledd.