[når jeg skal sove kryper det over netthinnen som små selvlysende insekter;]

hvor lenge skal jeg gå og hvor langt vil du ha meg?

jeg forlenger kroppen min i kjøttstykker, gir meg selv flere hjerter for at blodet skal kunne passere, jeg opererer inn en ekstra hjernehalvdel som starter av seg selv om den venstre plutselig skulle streike; i tilfeller der vi er nakne og jeg er mest redd for å dø av emosjonelle fortetninger i blodårene og jeg ikke vet hvordan jeg skal varme meg selv etterpå. som regel ender vi opp med å sitte som lammet fra livet og ned til uutalte forventninger. vi snakker heller om hvor dyrt det har blitt å kjøpe kopier av øynene istedenfor å lukke dem sammen.