seriøst. jeg skal ikke lyve. dette har vært en drittdag.

(Du advares herved før videre lesning)

Det hele startet natt til i dag med hetetokter før leggesegtid som varte til langt over burdehalagtsegtid, dette resulterte i mange sinnssvake drømmer jeg helst ikke drømmer om igjen. Deretter var det bare å stå opp, gå ned i kantina og lempe i seg havregrøt - som i dag var jævlig salt (jeg pleier vanligvis ikke bruke salt i grøten men er klar over at dette er vanlig, men hallo - en tønne!? Jeg blir så provosert) så salt at jeg kastet alt, furtet og drakk en kopp kaffe istedenfor. Rektors time varte bare en times tid og godt var det, for innen de latterlige innslagene var over hadde jeg geipen i gulvhøyde og synet var litt slørete i kantene. Fant ut at det var best å legge seg igjen da klokken var 10:00. Sov da til 11:30 (sharp?) da en viss snakkesalig en kom og dundret løs på døra mi som en gal (jada, glad i deg fortsatt) Derfor våknet jeg brått, kjente at jeg var sulten og gikk til byen for å kjøpe mat med selskap på turen - kanskje dagens eneste koselige stund, før jeg plantet meg ned på Skrivekunstrommet for å jobbe med semesteroppgaven.

Så intenst og lenge dette tåkeværet skulle fortone seg, tenkte jeg da jeg kikket ut vinduet. For jeg falt selvsagt dithen før jeg begynte for alvor foran tastaturet, og dermed var det gjort - tåka seg gjennom glasset på magisk vis og la seg rundt, i og over hodet mitt. Det førte til mange dårlige ideer, blant annet å skrive om det jeg har prøvd å skrive om så mange ganger før, og selvfølgelig gikk det ikke annerledes i dag - neida, jeg falt heller et par grader ned i humøret (man skulle jo tro at tåka kanskje iset til og la seg i et litt dypere lag - eventuelt forsvant? Nein.) Brukte derfor resten av tiden min på noen episoder av That 70's Show og tror det var like greit, jeg var så sliten fysisk og mentalt at sitcoms fungerte greit som tidsfordriv i noen timer.

Etter kveldsmat dro jeg skrotten ned til Elixia - forøvrig med saueparaplyen som følgesvenn da det plutselig hadde begynt å regne som ville vetter på helvetestur. Vel nede på senteret kastet jeg meg igang på ellipsemaskinen på en 30 minutters kortintervalltur med Zeppelin på begge øra. Merket det begynte å løsne litt i kroppen (tåka altså) og hilste dessuten på min personlige trener Stine som ser ut som hun kunne kastet nesten enhver mann jeg kjenner herfra til Tahiti om det skulle vært nødvendig. Det løsnet litt mer, jeg ville selvsagt ikke fremstå som en eller annen vanlig sofasliter - for det syntes jeg faen ikke jeg kunne tillate meg på en dag som denne. Kjørapå. Og jeg fikk et helt okay treningsprogram jeg er ivrig etter å begynne på når formen blir bedre.

På hjemveien fortsatte jeg med Zeppelin og hadde en av de mest tankeløse gåturene noensinne, husker bare noen glimt av regnvåt asfalt og tung snø fra under paraplybretten. Ganske uvanlig til meg å være - jeg pleier jo som regel å ordne opp i mange saker og ting mens bena forflytter seg som hissige trommestikker. Men jeg antar jeg tar igjen for det tapte her - kurerer gruff, og til deg som kanskje har lest alt dette, jeg beundrer deg litt.

Se så, noe hyggelig klarte jeg vel å lire fra meg i dag også.

Dusj. Solo Super. Snus. That 70's Show igjen. Sovetid.

Knall.