denne dagen er eltet i kanelbollens tegn

For å understreke poenget har jeg nå spist fire av tjuefire kanelboller på under en halvtime. Er jeg mett? Absolutt ikke. Jeg tror sannelig jeg kommer til å ha en fenomenal og velfylt spisedag i dag også (den tredje på rappen) og det begynner å demre for meg at; ja, jeg er flink til å trene, men nei, jeg kommer aldri til å utvikle ortoreksi.

Ortoreksi er å være manisk opptatt av å spise sunt. I utgangspunktet ingen dum idé å leve den sunne linje, men det er altså et problem i den grad at spising og trening opptar så mye plass i en ortorektikers dagligliv av det blir sykelig. Så vet dere det.

Jeg forøvrig er alt for glad i søtsaker og ville matretter som skaper orgasmer i munnen til at jeg er villig til å gi det fra meg. Jeg lever bare én gang og jadasvada - så derfor tok jeg husmorsevnene fatt og blandet, eltet og kjevlet til jeg var fornøyd med egen innsats og har (oppriktig talt) lidd meg gjennom både førstegangshevingen på 30 minutter og deretter etterhevingen på 45 minutter fordi jeg var så innisvampskauen sulten på. Bållerh. Med. K.a.n.e.l.

Det skal nevnes at det har blitt ferre og ferre tanketunge innlegg, og det synes jeg har fortjent. Litt hjernens underlige stillstand. Semesteroppgaven er sendt og samvittigheten er ren som perlesukker.

Helgen klar for erobring.

Jeg har allerede begynt, med monsterjafs.