melankomisk.

Det folk snakker om, som jeg tidligere har valgt å knipse vekk som en filosofisk klisjé ingen blir enige om, har nå jaktet meg i våken og sovende tilstand som en vakker og kåt mare. Tiden. Den fant meg - egentlig for en stund siden (da jeg knipset som mest) og har returnert og på gode bølger denne gangen. Jeg skal la være å definere følelsen jeg bærer, for da blir jeg bare mør, men jeg kan si som så at om håp hadde frimerkestørrelse er dette en jævlig svær konvolutt. Og den skal fylles av skriverier, mottakermerkes, avsenderbetales og reise i en fin feit bue over alt som kan kalles tvil.

M'm.

.. og jeg er i gang med semesteroppgaven min. Hittil har jeg bare tegnet en idé for utførelse og tekstmasse, men vurderer sterkt å dra frem fyllepennen denne helgen for å starte med et knas. Skrive om menneskeligheten kontra de religiøse fantasier og begrensninger historien og andre mennesker vil skade sjeleberikere med. Tror det blir kult. 7 døddsynder og den åttende. (Den åttende dødssynd fantes faktisk: tungsinn)

Noen ganger lar jeg meg forresten fascinere dypt og inderlig av hvor mye kaffe jeg egentlig er istand til å tylle i meg som placebo før tretimersøktene på skolen trår til - likeledes hvordan jeg faktisk klarer å bli så trøtt at jeg i det ene øyeblikket hører læreren skrike ut "Nei, her var ingen livsglede!" og deretter våkner til at han forteller om Kong Ødipus' store føtter.

Så. Kanskje går jeg glipp av mellomtingene av og til, mye fordi jeg er litt ping-pong i disse tider og dermed dårlig på å følge opp med både telefonsamtaler og tilstedeværelse. Det skjer en hel masse. Det er forresten ikke med vilje - til dere som kanskje savner meg bittelitt. Jeg har ikke dårlig samvittighet, egentlig - jeg tar en Hamsun og mener at inspirasjonen og skrivekunsten må gå foran alt annet.

(blunketegn lissåm)

I dag er det forresten fredag. Jan Johansson (1931-1968) åpnet hjerteneven min (egentlig for en stund siden) og anbefaler de som vil høre melankoli trykke på linken.


http://www.youtube.com/watch?v=LMgitKv-78I

Nus på høstsnutene fra Sabimon.

Mr. Oktober

: Jenter i miniskjørt med strømper og tynne tights. Gutter med bestefarstruser og boblejakker. Miniroser i kinnene. Kalde øl med nyvarme fingre rundt. Jukeboxen på Felix. Hoder i ørske dagen etter. Dråper som tidvis faller som snø. Glitterhimmel & et og annet stjernefall om man kikker lenge nok. Luesveis. Alkoholtunge føtter som prøver å være stille i internatgangene. Stressfaktoren i å ikke forstå en kopimaskin. Gjestelærerlisten på skrivekunstkurset. Togturer med hodet mellom de ville høstbladene utenfor vinduet. En søster i setet ovenfor med bene krøllet under seg. Løvknas under støvlene. Gulfarget vrimmel når man sparker rundt seg. Nye sanger. Nye videoer. Kunstferdigheter og farger innenfor bleke vegger. Hender i lomma og kalde neser. Bingobesøk og ollemordamer med vin på Imsdalflasker. Kvikklunjsromanser. Blå øyne som blekner mot nattsvartheter. Kameraknips av hemmeligheter. Skjerf som fargerike renneløkker. Menneskene med dem rundt halsen.

Shit. Jeg er forelska.

Zero hour nine a.m

det skulle ikke falle inn med sidesparkende, suggerende kraft
men vi knulla kantene av et halleluja, lekte høvdinger
og erklærte selvstendigheten med hevede halvlitersglass.
sex, freedom & paranoia!
vi visste alt. som at stjerner ble til diamanter når de dør og at en knelerhunn
dreper sine beilere

det hendte våre eldre ristet månene sine og sa
"rocket man, I think it's gonna be a long, long time"
- åpnet rommet for sprengte parnass og
glemte filosofier vi burde drodlet ned da vi eksisterte i klasseromsstøvet

det skulle ikke falle oss inn med sidesparkende, suggerende kraft
men vi grep tak i himmelens øverste hyller, sugde, slukte og spydde glitter
før vi senere forspiste oss på jorden og ikke orket å reise oss igjen
jeg ble en skinnstol, med et hvesende hjerte ved min side og
fire nye ben på jorden

Mars ain't the kind of place to raise your kids, y'know. In fact it's cold as hell.