(a)larm.

Jeg stod på dørterskelen i høstsommerlufta med lilla sokker og en pusekatt mot høyre legg,
så sola synke tungt ned i fjellet mens jeg så søte regndråper på terrassen jeg skulle fotografert.
Plutselig ringte du. Fra en ganske støyfull planet og fortalte at jeg skulle vært der med deg. Sola var like fin der.
Og du klarte å stjele nedgangen fra meg. Så fantastisk - rart.

Rett foran trynet mitt.

Er vi egentlig i samme bane?