Før drepte jeg de fleste naivtriste, håpeforfengelige godefølelser som valgte å finne veien til meg før de tok knekken på meg. Sannhet er noe dritt. Men jeg kan ikke planlegge å ekspandere følesesregistreret en annen gang eller klatre på tynne tankegrener på et annet tidspunkt som kanskje ville passet bedre. Jeg er nødt til å absorbere nå. Nødt til å ikke tenke at alt er forgjeves. Ta sjansen, jeg kommer alltid til å ha ryggrad og et bløtt indre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar