wrap your lips around your head and slowly blow yourself away.

Igår kunne jeg ha gjennomhullet noen med det flisete skaftet på en piasavakost. Hadde jeg møtt en fullblods masochist med hvite flagg og klarsignal hadde jeg ikke nølt.. Men det var igår. I dag merker jeg fortsatt et snev av skremmende smal tålmodighet og håper at jeg fortsatt klarer å telle til hundreogtjueni - baklengs, om noe skulle oppstå.

Det er lett å forklare hvorfor jeg har vært og er enpsykosomatisk rovmorder i søt forkledning: Jeg drømte noe natt til tirsdag jeg gjerne skulle vært foruten. Detaljer vil jeg ikke gå inn på her, men den delen av meg som aldri blir voksen og fortsatt håper trengte seg frem med sentrifugalkraft og jeg mistet kontakten med det indre da jeg våknet. Klarte ikke helt å innhente meg da jeg skulle møte dagen. Det henger vel fortsatt litt i. Dessuten var jeg skremmende nær å kaste opp og besmitte hele kontoret med skjøre nerver da jeg hadde noen rimelig intense timer igår - MEN, min innsats hadde gledelige utfall. Det var de syv timene verdt. Tilnavnene jeg ga meg selv igår kan fjernes nå.

Selvmedisinering à la kroppslig balansekunst på det lokale treningssenteret skal finne sted kl 19:00. Frem til da skal jeg gi skjermen, tastaturet, de hemmelige og en kaffekopp alt av målrettet og konsentrert Sabrinaenergi.


- det er forresten bedre å hytte neven mot månen enn å hytte neven mot seg selv.