massive bereavement

Jeg kan ikke la meg affisere av korttenkte egotutere lenger. Jeg er blitt en stor egotuter selv nemlig, som er litt avhengig av - og trenger en viss fingerspiss med forståelse for mine humørvridninger og ganske så irrasjonelle konklusjoner i saker som i utgangspunktet skulle ha vært og er (i en perfekt verden) absurd lett å håndtere.

Jeg har prøvd så inderlig i dag. Ingen har prøvd for meg. Det har snarere vært tvert om, alt sammen når det kommer til "dere andre". Diderre. Men dere vet det ikke engang, at jeg kan finne på å få fekale brekninger av at dere mener tv-programmet er kjedelig og konkluderer med at alt i alt, var dette en dårlig mandag. Ja, jeg synes nok synd på meg selv - og det er synd på de som ikke forstår at jeg ikke forstår meg selv akkurat nå. Det er nemlig ikke jeg som er offeret. Suggasabrina.

Jeg vil ikke ha forståsegpåblikk eller møte fornærmelse. Jeg vil at noen skal skjønne at det å kunne la meg være den som slipper å måtte gå hjem hadde gjort veien langt kortere å gå.