lårkort og høye hæler manøvrerer jekketralle med fiskesklo inn i traileren sin.

Om kvinnedagen i et slags "forresten".

Jeg holdt på å gulpe morgenkaffen opp i nesen da kjæresten min la hånden sin kjærlig på låret mitt og gratulerte meg med dagen. Er han usedvanlig nesevis fordi jeg har gjort noe tåpelig eller har jeg BURSDAG og glemt det selv? Nyhetene rullet over skjermen. Ottarfeministene, blandet drops alders- og fargemessig, morgenkvikke og ikke fullt så kvikke kvinner på skjermen som strammet knokene hvite over et skremmende amatørmessige bannere. En eller annen kvinne som fnyste av Siv Jensen og et eller annet utsagn hun hadde kommet med. Plustelig spolte jeg tilbake til gårsdagens meningsutveksling mens vi så på nyhetene. En kvinne som mente mye sprøtt. Segregasjonen starter ved at spedbarn blir ikledd farger som er tradisjonelt for kjønnet? Hva i helvete.. For en nedslående banal ting å hefte seg ved. Fokus utover, takk. Jeg synes det er rart at de kvinner som måtte finne husmorstilværelsen attraktiv skal se seg nødt til å forsvare sitt syn, likeså at de skal dømmes for å leve med fortrengte komplekser fordi de hadde rosa prinsessekjole som barn. Jeg synes også det blir i overkant latterlig at kvinner skal bli like breibente som de er storforlangende (naturens gang) Man kan jo diskutere likestilling til man evolusjonen bestemmer at alle skal være regnbuefargede hermafroditter.

Det er ikke tiden for å snakke om fargevalg når man selv er i et svart-hvitt perspektiv. Jeg trenger ikke hale frem et lass av eksempler på hvor frigjorte og likestilte vi er her i dette landet. Det vet alle.

- så til alle furtefuriene der ute, ta litt bløsj i kinnene og smil. Vi har våres egen dag for svingende skurekluter!

Man skal ikke glemme historien, men man trenger heller ikke pirke på ubetydeligheter som man pirker på en manns manglende evner til å legge ned dosetet etter sine bimmelimske aktiviteter.

Jeg sa forresten takk til min snille halvdel. Han tenker tydeligvis mere på denne dagen enn det jeg gjør.