janus

19 dager har gått. I 13 av dem har jeg ikke vært helt meg selv.

Lørdag var en grusom dag. Nydelig alene. Knirkesko i snøen, solskinn under øyelokkene og funnet av en død fugl. Ordlek: fredfugl. Fredfull. Nåja .. Alene som sagt. Å dra på besøk på kvelden rev skorper, selvfølgelig ikke med vilje. Plutselig fant jeg meg selv snakke om mamma, pappa og lillesøster som om alt allerede hadde blitt en vane. Punktum.

Virkelighetssjekk på kvelden ca 23:15. Massivt, kvelende og voldsomt.

Den sitter fortsatt i og jeg kjenner ingenting. Vet ikke om det er "fordi" eller "på grunn av".