om livet, kjærligheten & sånn

 jeg hadde tenkt å si no'n linjer

om hvor sliten jeg er, 

om livet som er så kjedelig, 

og alt det der 

Men dere har jo hørt det før

om skoger og sjøer som dør

generasjon lett-krenka 

og krigene

og hatet som glør

i de minste og stusseligste 

avkrokene i oss

...og på Facebook da

og på Instagram og Snapchat 

og TikTok, Threads og X

et salig koda evighetskompleks 

hvor forbrukstrollene og fluenserfjollene

hamrer produkter inn i skallen

på mobilslavene som tror

at så lenge vi blir med på ballen

slipper vi å lytte til Moder Jords

ryggmargsrefleks

for hallo

drit i CO2

så lenge vi får 

kjøpt en sånn leketøys-emu

på Temu og sånne 

ting vi bare kaster

fordi det haster 

å leve så jævlig i nuet

men asså 

jeg hadde jo tenkt å si no'n 

koselige ord om 

menneskelig pågangsmot

men det dukker opp 

så mye faenskap og rot - 

det er jo først og fremst mæ sjæl

som er problemet, men jeg

er sikker på at du er en

del av detta gamet

ja, jeg er sikker på

at i dette rommet, 

er det et kammer 

som bare er deg 

og inni der finnes det 

ei planke som brenner - 

og på midten 

der står et "jeg"

men hei, hvem bryr seg? 

vi blir jo til aske og sot

det spørs bare når døden 

rammer 

vi løper alle mot katarsis

med åpne armer 

eller så blir vi frakta med bring 

ei pakke med ubestemt

ankomst-tid

full av ubetydelige ting

og skrammer

okei, nå gikk det litt løpsk her

beklager om jeg tråkka på no'n tær 

for det finnes jo noe annet her

som ikke handler om 

jordas undergang eller

eller at vi alle går i 

keiserns fast-fashion klær

og klager

nei, jeg jo ville si no'  ord som behager

for jeg liker dere som 

møter motstand med nevene 

og blod på tanna

reiser dere mot makta 

viser at dere er forbanna

jeg blir glad når noen 

blir personlig og sier at  

jeg tror på noe som er feil

ber meg se i et annet speil

selv om det er krevende 

gir det utsikt 

gjør meg levende 

selv om vi står

langt fra hverandre 

alene, 

eller samla 

jeg håper dere føler

det samma

og jeg vil si dere no' om at

selv om vi er mye, 

er vi noen ganger

mest det vi ikke er

du veit den småkjipe følelsen

av sammenkrølla tær 

når du alltid er mellom to 

forskjellige størrelser i sko 

eller føler deg som ei B-sides plate

med hakk hist og her?

ja, den. 

ikke hør på'n, du er 

bra som du er

og ubehaget du føler

det er mest dæ sjæl

vi er jo bare biologisk strass 

og da er'e lov å bruse med fjæra

som skjæra på tunet 

plukke opp litt 

kjærlighet uten å være så sær'a

fake en orgasme i dunet

ikke tenk så mye, 

herlighet - 

bare la det være 

livet, det går videre 

- om så på trass,

det ække no' vits å tenke på

det som allerede er dødt

lag heller plass til de du ikke har møtt 

og jug litt når du må

det ække så farlig, 

la det gå

og jeg ville også no' om

at jeg liker dere som;

kaster dere inn i gordiske knuter

haler ut grevlingtankene 

som trivest best på bånn

dere som hopper sikksakk 

gjennom livets paradisruter 

snubler og tar dere imot

med skrubbsår i hver hånd

jeg digger dere 

som også elsker livet

når det er akkurat sånn

- ganske på trynet 

det var dét 

jeg ville si no' om