og lukta
og lyden
av trebrikker
hviler i rommet
og
på
stueteppet idet du
vipper opp to ulike
legger dem
ned
grubler,
ser på meg
med barnemjukt
ansikt,
trassige øyne
- skråsikker på at jeg jukser
på en eller annen måte -
og okeida,
jeg vet at
brikkene med bananer
har en flisete kant,
og lar deg ta dem
først
akkurat som jeg mange år
senere lar deg
fortelle alle vi kjenner
om hvordan ingen
så deg da du var liten,
plukka deg opp
granska deg
huska deg
holdt deg
nær
våre minner er visst litt ulike der
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar