tenderpoints.

jeg er flink til å trekke i den spisse sia' av månen til meg når den er halv; 

når jeg slikker på et frimerke

snubler i retrogradsfiksjoner 

og sleazy stjernebilder, 

trekker ei lang mine over feltet jeg 

skulle satt inn et helhjerta smilefjes som prikken over i'en 

(i navnet mitt, både det foran og det etter)
i adressefeltet skriver jeg
en forkortelser; 

og lenger enn

lengst bortenfor meg finnes ei postkasse 

jeg har ingen lysende supernovaer

eller uoppdaga meteorsvermer i brevet

sånne uutalte ønsker som du kanskje kunne fått oppfylt
eller en liten ting å gi deg,
tyggis, eller et klistremerke
- 

før jeg  går ut pakker jeg kosmos inn i ull
drar glidelåsen på ytterjakka opp i haka så huden sprekker
og renner melkeveier,
foran meg i mørket over den sprakende grusen
står kassa som en kassert rakett
jeg snubler litt i beina mine
ser at den enda venter på å få posta brevet
der jeg driter i å skrive
at jeg er avsender
bare forventer at du veit hvem jeg er
laika.