proper søvn.

Nå må jeg nesten begynne å skrive dem ned, de siste fem dagers drømmeturer har vært langt, langt ute (og med ca samme utgang):

Frokoster jeg aldri blir ferdig med å lage, kjæleleoparder som kosetygger på fingrene mine og gjør et stort nummer ut av å alltid være i nærheten, stå høyt (helst på bladene til digre potteplanter) så de kan blottstille anus sånn ca i luftlinje med ansiktet mitt, venner jeg nesten skremmer bort fordi jeg er så sint, så sint, men det er bare rett før vi finner såpebobler som lever og svever mot oss fra skogholtet og som kan fortelle hvordan dagen blir hvis vi spør dem - da glinser de ekstra sterkt i en olja regnbuefarger før de blir grå og må hvile seg litt i skogen igjen før vi kan leike mer med dem og vennene mine er ikke redd meg lenger fordi de glinsa i grønt, boblene, altså, uten at jeg veit hva det betyr.

Og så drømmer jeg at jeg sover dårlig at jeg har lyst til å fortelle pappa om det i tilfelle han synes jeg oppfører meg som en dust så derfor sender jeg ham en melding hvor jeg skriver at det er litt krise og skjønner ingenting når jeg sitter med hans telefon og ser at han får en melding fra avsender "Daddy-o", jeg skjønner i drømmen at jeg ikke skjønner at det er meg selv som skrev meldinga med feil telefon fordi jeg er så trøtt og begynner å kjefte ham huden full når han plutselig står opp (tror egentlig jeg vekka ham fordi jeg trodde det var noe alvorlig galt med psyken hans - som om han skrev meldinger til seg selv, da er man jo passe sprø da). Jeg veit at klokka er kvart på fem om morgenen og jeg kjefter ham huden full fordi jeg plutselig synes det er forjævlig at han åpenbart er grunnen til at jeg våkner: Jeg veit nemlig at om jeg prøver å legge meg igjen vil jeg ikke kunne sove så lenge fordi han bråker når han lager kaffe.

Jeg tror det er derfor jeg ble sint i utgangspunktet. Fordi jeg i drømmen sov så dårlig at jeg tenkte at jeg like gjerne kunne stå opp - i drømmen, men som man veit og kanskje har erfart i virkeligheten fungerer man ikke helt tipp når man skulle hatt hvertfall tre timer til på øyet og selv de mest innkjørte rutiner får noen plutselige avbrudd i utførelse - enten du er på vei til å gjøre dem eller du skjønner at du gjør dem helt feil; kaffe i vannbeholderen, ikke filteret, bukse på før trusa og sånne andre ting som egentlig kan være ganske morsomt om noen andre ser deg gjøre det, mye fordi man står der med ca uttryksløs ansiktsmimikk der tomme øyne har forvirra spørsmålstegn svømmende rundt i iris som etterhvert svimler seg opp og rundt trøtthodet, tenner den lille pæra over med et tankegnist. Åfaen. Hva er det jeg gjør.

Det er ganske slitsomt å vite at man ikke er istand til å sove lenger i en drøm skal dere vite.

Hvertfall når det man våkner til at det er helt sant.