tirsdag 1. februar 2011

jeg blir så lei meg når jeg tenker på hvor lite jeg har igjen for alt jeg har gjort.

er vel ikke så unormalt.

fyfaen. i morgen blir det hardcore prosa.

6 kommentarer:

  1. Legger snart ut en link til bloggen din på et innlegg fra min, fordi din er så bra: )
    Skriver du på noe som skal gis ut? Eller har du allerede gitt ut?

    SvarSlett
  2. Hei hei Sabrina
    Hvordan går det deg?
    Du har streifet mine tanker i det siste,
    så tilslutt måtte jeg bare søke deg opp for å høre:)
    Groggy

    SvarSlett
  3. ser plutselig for meg Trude og Kyrre som gir tilbakemelding via screamo.. forstyrrende bilde.

    SvarSlett
  4. Og hardcore prosa er fint! Håper du er litt mer inn i det nå (:

    SvarSlett
  5. du veit, man kan ikke alltid være en hverdagshelt..
    Prøver selv hver eneste dag, leve opptil alle andres forventninger og forhåpninger.
    Så lykkes man, så feiler man. Så tilbake til scratch, hvor man fortsetter å rulle den samme steinen, bakken opp.

    Slipper man taket på steinen, da man ruller den opp, så er det jo en ting som skjer da, den tramper på deg.

    Det er bare det at hverdagshelten har gjort dette før, slik at steinen deles i flere biter, og tar bit for bit :O)

    SvarSlett
  6. Anonym, jeg prøver ikke å leve opp til alle andres forventninger og forhåpninger, jeg prøver å leve opp til mine egne - være min egen hverdagshelt. Skulle jeg leika helten til alle hadde jeg virkelig måttet stikke finger'n i jorda tror jeg.

    Men takk for kommentar, liker småsteinmetaforen.

    SvarSlett