Jeg er helt ute av stand til å huske hva jeg egentlig burde bruke fridager til.
I dag har jeg lekt pensjonist langs kyststiene rundt sjøstrand, vært frossen på grunn av været, jeg har spist brødskiver med trist pålegg og jeg har egentlig kjedet meg gløgg ihjel uten så mye som å ta hensyn til at livet egentlig reker forbi mens jeg har det slik og jeg burde gjort noe med det. For jeg burde det - istedenfor å dø sammen med sekundene jeg aldri får tilbake. Jeg burde egentlig vært i en by med en kald halvliter i den ene hånda, et (u)kjent menneske på andre siden av bordet og en samtale gående. Helst om røde dager, hvordan kollektivtrafikk kan føre til psykiske lidelser, proteinenes oppbyggende funksjoner og hvor trist det er at det ikke finnes flere dejlige dansker her i verden.
Mimrer litt tilbake til påsketider med heftige runder påskebrygg, brennende kyllinger - vårvær med solstråler og tørre veier, påskeferiene jeg ikke har vært meg så bevisst mine korte sosiale lunter og heller bare kjørt på. Rai, rai. Men egentlig har jeg hatt det ganske ålreit også. Jeg har spist mye sjokolade og gått med uvasket hår hele dagen, jeg har drukket skikkelig himkok-kaffe og ikke deprimert så mye over at jeg ikke kan spise kake som alle de andre.
Mest verdsetter jeg denne dagen fordi jeg tenker at nye impulser vil nå meg når jeg minst venter det
- selv om jeg lever i et egg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar