bokstavsex

håndflatene er prikkhvite og røde, 
rispet opp av stikkende skjeggstubber
klamring til dine ansiktstrekk - 
jeg slipper deg mens du liksom blir igjen i det voldsomme kysset 
med øynene lukket og hengende trutmunn -
trykker jeg håndflatene sammen og inn mot nesen din 
så hudfoldene blir myke rynker og 
ansiktet et digert 
smil


(og slik gjør jeg deg så liten at jeg kunne ha pakket deg sammen under armen min, 
kanskje sydd deg fast så jeg kunne sagt "vi er én" mens jeg håndhilste alle klisjeene med selvsikker vilje fordi jeg ikke lenger var alene i kroppen, og om jeg hadde angret meg kunne jeg bare sprettet deg løs, revet ut det beste som var igjen av deg og dyttet det inn i hodet mitt istedenfor - for da hadde jeg nok ikke vært alene om å synes at alt det umulige også er fint og verdt å forme)


jeg er deg underlagt*
tenker jeg


og drar underleppen din ut med tennene.