torsdag 7. januar 2010

(opprinnelsen)

words worth rememberin'

varm panikk eksisterer
vi smører fingrene med lim,
trykker dem mot kjøleskapet
og sier, så trist at det ikke er av glass
da hadde vi sett fingeravtrykkene
ikke substansen.

men en gang holdt jeg på å miste deg
da jeg snudde meg for brått
og så deg kikke forbi
av alt det fine vi hadde
så jeg vasket vinduet dagen etter
tre ganger.







Mislykket som en døende, uoppdaget art gjør du det jeg ville gjort; baske mot et herreløst forstørrelsesglass med et håp om å bli sett.
I verste fall som jord.



Tidenes mest deprimerende innlegg er herved avsluttet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar