still morning.

I dag har jeg ikke våknet helt. Hvertfall ikke ansiktet. Det har vært forstenet, litt tungt å dra med seg. Har bare vært svimmeltrøtt innvendig, ikke noe annet om man skulle tenke det. Tror ikke det er helt sunt å sove seg gjennom en helg etappevis for å si det sånn, og sånt utgår neste helg da jeg planlegger sprell fra morgen til hverdagskveld. (Dvs, fotos, kanskje en minidrikkert og herlig Bødalsbesøk f.o.m søndag.)

Av og til gleder jeg meg såpass at det får tiden til å gå. Det gleder meg at jeg klarer å gulrotlede hodet mitt til å glemme urskiven og viseren. Smilestresse tiden og kline til med et sommerfriskt ko-ko når tomme tidsrom nærmer seg slutten.

Fascineres forresten av været, og er ikke det minste bekymret for at huden snart vil bli blek og blodfattig igjen. Gråværet er vakkert og himmelen skremmende kjapp om å forandre seg - til det bedre hele tiden.

Likerelikere.