Ofte går jeg rundt og bysselaller i min egen boble som en litt uavhengig, livslubben organisme. Det er da jeg finner det givende å vandre rundt på måfå, snakke om alt og la kjeften renne over - le av nesten alt. Det er de gangene jeg våkner på morgenen og kjenner at skuldrene ikke er en del av ørene mine, de dagene jeg skeier ut med desserter til både frokost, lunsj og middag. Eller de gangene jeg skrabler ned ting i Word, tegner nonfigurative krokier, har halvt fokus på omverdenen og skjønner at jeg er tilfreds fordi foten min beveger seg uten at jeg har lagt merke til det (definisjon: kosefot) Men det hender også at topplokket slukner fullstendig og både venstre og høyre hjernedel er fullstendig blokkert. De gangene jeg bare er. Men da er det iallfall ingenting galt!
I dag lurer litt på når noen skal lage kuvøse for voksne mennesker. Bysselallbobla er ikke sterk nok. Ja, jeg mener det, jeg vil være ignorant, utenfor alt og uten noen nevneverdig overveldende følelse av at jeg bør svare for noe eller noen.
S U B ROSA .
(ikke forstyrr)
Muligens er jeg bare trøtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar