mellow.

Finurlig.

Flere ord om helgen: Hvis man kan betegne noe som "full pakke", kan jeg vel trygt påstå at denne helgen hadde fargerikt papir og silkebånd i tillegg. Jeg har måttet håndtere nye impulser - de fleste som håndgranater (har faktisk vært en selv også) men også noen som rosa minielefanter og de litt større hvite i klaustrofobiske rom. Med andre og mere nøyaktige ord: Jeg har virkelig holdt hardt for å holde meg sammen, men heldigvis hadde jeg øyeblikk som hjalp meg videre med sin gode energi (å telle fra hundreogtjueni baklengs funker fortsatt!)

Jeg brøt flere mønstre. Blant annet ved at jeg stod opp syttende mai til grassalt høy korpsmusikk, tasset rundt i dyne og våknet smått da jeg fikk nippet nykvernet italiensk kaffe og spist vikingkost à la rugbrødfrokost. Til å være så irritert over å ha våknet to ganger av umusikk (og første gangen til russeherjing av ringeklokka 06:32 om morgenen, hvor jeg husker jeg ønsket hele horungegjengen tinnitus mens jeg hyttet med neven) var jeg ganske flink til å forandre lune. I prikkete kjole og med ørene klistret til Joni Mitchells "Urge for Going" på vei ned mot byen satte jeg en finger på at dagen ville bli fin. Formiddagspils på Buddy med gode venner, etterfulgt av pølse, sinnssyk potetsalat og heftig kake hos Den Røde Sangfuglen gjorde magen glad og jeg er fornøyd med at syttende mai ikke ble nok en klebrig og klein opplevelse. (Bare synd det var så mye søppel rundtomkring, hvis ikke hadde jeg sikkert likt å leke med Herr Canon.)

Bortsett fra dét kan jeg nevne at jeg ville gi naboen en lusing da han sendte opp raketter etter at Norge plasserte seg selv på latterlighetskartet med sin melodi grand prix låt. Jeg er også fryktelig glad for at jeg ikke gjennomførte planene jeg hadde om å være ensom nok i mørket til å tegne snørrbremser og monokler på alle trynene i helgens utgave av Drammens Tidende og spille Satyricon støyhardt mens jeg kastet betakaroten på den hauggamle naboen i etasjen over. "Erre party nok forræi eller?" (han klaget nemlig her forrige helg da lillesøster spilte 2009-tallets stjerneeksempel på djevelmusikk til ørene mine prellet av: Lady Gaga. Han mente det kunne vært høyere. Pokertryne)

Fredagen og lørdagen var egentlig egne kapitler med både uthevede, kursive og gjennomsiktige overskrifter, men ikke verre enn at jeg fikk skrevet det meste om da jeg oppsummerte tankerekkene før Peter Pan og kvelden tok meg igår.


Bomullsdrømmer, svakt nattvårlys og Tingeling.