Faen Leonard, jeg har savna deg.
En, fire, femtisju steg lenger og jeg er atter tilbake der jeg var for tre somre siden. Jeg klarer ikke holde meg sammen lenger. Klarer ikke fortelle fornuften at jeg er forvrengt for tiden, for kanskje forhindrer jeg da en nødvendig forandring jeg selv har lagt opp til. De er i mangetall, disse retrospektivene. Retrospektaklene. (oh, yeah, supertramp) Sint og lei. Presset siver ut til mine ytterste bredder, tvinger hull i demningen og og fosser ut, destruerer og rydder unna alt som er i min vei. Når jeg ikke får det som jeg vil. Jeg vil være Sabrina.
I'm sentimental, if you know what I mean. I'm just staying home tonight, getting lost in that hopeless little screen. But I'm stubborn as those garbage bags that Time cannot decay, I'm junk but I'm still holding up.
Fullstendig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar