Lukk øynene og kjenn din egen pust. Kjenn at hjertet ditt kunne ha slått seg ut gjennom ryggtavlen og ned til Kina om det hadde hatt lyst. Vit at det er der. Du er der. Ikke tenk på at du skal puste (men gjør det likevel, ville vært dumt å slutte) riktig. Har du god kontakt med deg selv vil du kjenne at kroppen heves og senkes, fingertuppene kan brukes til sugekopper der pulsen i dem hviler mot overflaten og helene dine er som bolter i overflaten. Vei hundreognitti kilo. I dag er det lov.
Visualisér. Vi gjør dette alt for sjeldent. Vil du reise i drømmeriker - drøm. Har du tanker du skulle tenkt ferdig (helst før du gjorde alt dette for ikke å forstyrre prosessen, ikkesant? Neida) - tenk dem nå. Er du sulten på stillstand - lag den. Vi forenkler gjerne, og det er ikke underlig, så mye som vi er hakka nødt til å ta inn daglig. Se for deg at du samler sammen varmen fra dine fineste øyeblikk og gjør dem gylne. Rull dem sammen til en skinnende, levende, kjempestor kule. La den omringe føttene, spinne rundt helt til du blir glovarm, la den bevege seg over benene dine og etterlate seg et skinnende lys. La den være der lenge nok helt til du blir varm her også, og før den så over underliv, mageregionen, over brystet, ut i høyrearmen, ut i venstrearmen, tilbake til senter og opp til hodet. Det er best å la den surre der ganske lenge, la den tvinge ut alle ubehageligheter. Når du føler at nepa er passe rar krymper du kulen helt til den er stor nok til å forsvinne inn i hodet ditt (det var der den kom fra: din varme, din energi - ikke kast den bort)
Ikke dårlig til bare sjøstjerne å være?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar