Jeg våkner til nye overraskelser over hva jeg finner i dypet av meg selv.
De siste dagene har jeg taklet dem greit. Jeg har ikke vært en ihjeltenker, eller valgt å "være" noe som helst med hensyn til problemstillingene. Slike brikker faller bare på plass av og til. Det har vel rett og slett ikke vært noen problemer, heller smått selvransakende tilståelser og bekreftelser. La oss føle på et faktum; er du over en viss alder er det vanskelig å snu på vissheten om at du vet hvem du er. Ikke bare det. Du vet hva du vil og mest sannsynlig hvem du er i dine sosiale roller og ditt ståsted, hva du mener (selv om slike selvsagt er foranderlige) velger å bruke tiden din på og hva som gjør deg lykkelig. Et cetera. Essens.
Jeg lo forresten litt da jeg så forsiden av et kvinnemagasin på Narvesen i dag. Charlotte Thorstvedt drømmer om å bli en fattig kunstnerstudent. Jahaja. Noe jeg føler er gjeldende for alle som vil noe, vil du det nok kan du gjennomføre. For all del, jeg har forkastet mange muligheter og/eller nektet meg selv å puste liv i drømmer. Det viktigste er vel at alle en gang kommer seg dit der de innser dette og tenker "faen heller" Vil du være den første som krysser atlanteren spillende på en luftgitar med jetmotor på ryggen? Kåmm ånn da!
Men alt er så jævla behagelig, jeg er glad ingen beskytter meg fra ubehagelighetene i livet mitt, det gjør at jeg setter umåtelig stor pris på å leve gjennom stormene og oppleve blikkstillheten over aha-opplevelser
- selv når det blåser som verst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar