En med stripete strømper på til daglig, røde sko for fargen og blomster i øynene. Bestefarsskjorte i gyselige farger og fortsatt kledelig antrukket. Tusenmetertanker og et ubekymret balansert grep om verden. Innvendig og utvendig fabelaktig til fingertuppene. Skulle ønske jeg var sånn. Interessant.
Det er jeg ikke. I dag ble jeg enormt glad for at lillesøster ble med på arbeidsfordelingen "hvis du lager fruktsalat henger jeg opp tøy". Hun kutter bra. Jeg var veldig fornøyd med at det finnes folk her i verden som liker jobben sin såpass at de setter opp et flott styrkeprogram og holder ut med mine hårreisende mange teite spørsmål og dårlige førstegangsøvelser i hvertfall én time. Arbeidsdagen min glimtet litt da det viste seg at det fantes halvstive godterier i en skål mellom avdelingene (igjen, tilbake til treningsmenneskene som lærer meg fine triks). Og så fant jeg ut av en hel del ting i dag, som at jeg elsker følelsen av varme kinn mot mairegnet mens jeg løper meg skjev med totonnstreningsbagen på høyre skulder. Jeg elsker andre ting også. Å pervertere ørene mine på bussen fordi jeg ikke har noen å snakke med, møter liksom aldri noen kjente. Jeg elsker det faktum at jeg liker at det er sånn.
Og at jeg liker at jeg kan kunsten med å ikke overdrive alt i virkeligheten selv om jeg eksploderer på innsiden hele tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar