"many are the substitutes but they're powerless on their own"

Som å dele en kopp kaffe og kikke på gråværet over lørdagsslitte tabloidaviser og la ørene dovne til summingen i et kjøpesenter. Vått hår etter å ha løpt gjennom en høstsprukken gate for å rekke bussen. Pekefingertegninger på et dusjkabinett og hemmeligheten for den som kommer etter. Måten et rom kan vokse i ensomhet og selskap. Lukten av natt, kropp og søvnrynkede ansikt i morgenkaldt lys. Ujevnheter i hendene. Hvordan en annens øyne kan forsvinne i sitt eget og rive deg med.

.. gir liv til alt som er meningsmettet, fordi vi legger merke til dem.